Øvre Ullern gård

Navneopphav

Navnet kommer fra det norrøne Ullarin , som er sammensatt av genitivsformen av gudenavnet Ullr og vin hvilket betyr en naturlig engslette. Guden Ull var i den norrøne mytologi en av æsene, sønn av Siv og stesønn av Tor. Ull var idrettsguden med skiløping og bueskyting som fremste grener. Han bodde i Åsgard i boligen Ydalir .

Gårds- og stedsnavn som ender på vin er blant våre aller eldste og fra tiden før år 900 - 1000. Ullern gård ble trolig ryddet i romersk jernalder (ca. år 0-400) og har derfor langt mer enn en tusenårig historie bak seg. Her i vårt sameie, hvor vi har våre boliger i dag, har våre forfedre og mødre bodd og levd før oss gjennom et utall generasjoner.

Historie

Visste du at der hvor Ullern allé 67 i blokk 11 nå ligger og sydover mot Ullern alle 47, var det for en halv mannsalder siden en gårdsdam, der barna gikk på skøyter om vinteren? Eller at litt øst for der hvor grillplassen og lekeapparatene ligger i dag, lå låven med låvebro over turveien i vinkel med det store ca. 250 år gamle steinfjøset, som hadde god plass til 40-50 kyr. I forbindelse med byggearbeid ved låvebroen, ble det i 1887 funnet et sverd og en spydspiss som skriver seg fra 900 tallets vikingtid.

Men historien, så langt den til en viss grad kan dokumenteres, begynner langt tidligere. Gården Vellarinj (Ullarin) var etter hva vi vet klostergods først under Nonneseter Kloster og fra perioden rundt midten av 1300 tallet ble den solgt stykkevis og lagt under cistercienserklosteret på Hovedøen. Eierforholdet videre frem mot reformasjonen er nokså innfløkt. Det har eksistert en rekke deleiere i kortere og lengre perioder på 14-1500 tallet, mest geistlige som for eksempel Mariakirkens prosti, men også en, geistlig eller verdslig, ved navn Bjørn Anderssøn. Da reformasjonen ble innført i Danmark/Norge i 1536 ble gården inndratt som krongods under danskekongen.

Lensmann Hans Ullern var oppsitter på gården fra begynnelsen av 1600 tallet. For uten ham var det på den tid kun syv jordeiende bønder i Aker, men bare Mogens Holmen og Bjørn Voksen var odelsbønder på egen gård. I 1663 fikk Morten Lauridssøn (Ugla) kongeskjøte på bl.a. gårdene Ullern og Øraker. Han døde imidlertid et par år senere, og deretter har det vært en lang rekke eiere av Ullern gård. Blant disse finner vi Peder Nilssøn Leuch, død 1693, som også eide Bogstadgodset, Morten Pederssøn Leuch, Mogens Johanssøn Theisle, og Lars Sørenssøn Bugge. Sistnevnte overtok gården sterkt forfallen i 1717. Samme år lot Bugge Ullern gård dele, og solgte Øvre Ullern (gnr. 28, bnr. 1) til Lars Danielssønn i 1740 og Nedre Ullern (gnr. 28, bnr. 5) til Axel Abrahamssøn, men vi skal bare følge Øvre Ullern videre.

Øvre Ullern ble igjen solgt i 1754 til den senere justisråd, Mattias Egedius Gram. Konferensråd Carsten Tank Anker fikk auksjonsskjøte på gården i 1807, men solgte den samme år til sin slektning, senere oberst Peder Bernhard Anker, som igjen solgte gården i 1809 til fabrikkeier Robert Gonsalvo Major fra Belfast bosatt i Norge. I 1832 solgte han gården til bakermester Brede P. Bordoe som igjen solgte Øvre Ullern i 1838 til proprietær Carl Carlsen som også kjøpte Øraker gård med det for oss velkjente gnr. 10, bnr. 26, som i dag er Generallunden Boligsameies gårds- og bruksnr.

Da Carlsen døde, solgte enken i 1866 begge gårdene til løytnant, senere oberst og hoffsjef Herman Severin Løvenskiold. Hans hustru, Ingeborg Christine var datter av grosserer Thorvald Meyer, en av Kristiania bys store velgjørere. Hele den gamle Ullern gård ble igjen samlet da Løvenskiold i 1878 kjøpte Nedre Ullern.

Etter hoffsjefens død i 1910 har Ullern gård vært i slektens eie, helt til A/S Selvaagbygg bygget ut området i perioden 1978-84. Da ble restene av gårdens bygninger revet med unntak av hovedbygningen, som ble totalskadet av brann i 1988. Brannen var etter all sannsynlighet påsatt. Etterforskningen førte imidlertid ikke til at noen tiltale ble reist. Av den opprinnelige bebyggelsen står nå bare stabburet igjen som et minne om en svunnet tid.

Eldre bebyggelse og anlegg

De to hovedbygningene på gården ble oppført på 1700 tallet og var i sin tid regnet som noen av de vakreste og mest usedvanlige i Norge. Disse to bygningene, som begge hadde helvalmet tak, lå bare 13,5 m fra hverandre. Av den vestre står grunnmuren inngjerdet fortsatt igjen. Den østre lå omtrent der hvor terningblokken, Ullern allé 89, i vårt nabosameie, Ullernparken, ligger i dag. Den østre hovedbygning ble revet i 1876, da den vestre ble bygget om fra klassisk empirestil til den nye datidens moderne sveitserstil. Tett bak den vestre hovedbygningen lå drengestuen og rett vest, på motsatt side av den gamle gårdsveien, ligger det okerfargete stabburet den dag i dag.

Steinfjøset lå omtrent rett syd for og parallelt med der blokkene i Ullern allé 49 og 51 (blokk 12 og 13) ligger i dag. Vinkelrett på fjøsets østre ende strakte, som tidligere nevnt, den store låvebygningen seg med låvebro over dagens turvei. Men også låven ble offer for flammenes rov på 1970 tallet.

Litt øst for låven lå drivhuset med fyrhus i bakkant. Litt lengre syd og vest for låven og drivhuset lå et lite murt hus, potetkjelleren , men den tilhørte Øraker gård.

Bestyrerboligen lå ovenfor den tidligere nevnte gårdsdammen, omtrent midt ute i Ullern allé, bak nr. 67.

På høyden nord for Generallunden 27 (blokk 17) lå smia i trygg avstand fra den øvrige bebyggelse.

En flott dukkestue ble oppført i 1887. Den lå mellom asketrærne på haugen vest for blokken Ullern allé 89, og var en fødselsdagsgave på 8 års dagen til Agnes Løvenskiold fra hennes slektning Agnes Meyer. Dukkestuen ble i forbindelse med utbyggingen flyttet til en villahave i øvre del av Hoffsjef Løvenskiolds vei, der hvor Øvre Kjos en gang lå.

Nevnes må også gårdens iskjeller, matkjeller og vinkjeller som fremdeles ligger inngravet i den løvskogkledte kollen tett opp til T-banesporene mellom Åsjordet og Ullernåsen st., rett ut for Ullern allé 119. Kjelleren er bygget en gang på 1700 tallet med tegl i front og innvendig murt opp med hvelvinger og romanske buer. Oppå det flate bjelketaket med torv ble det oppført et lysthus , som senere brant ned. Etter utbyggingen av vårt område på 1970-80 tallet, var kjelleren på vei mot totalt forfall, men ble reddet av bl.a. beboere i Ullernparken Boligsameie, som sørget for at dette gamle kulturminne ble restaurert.

Til slutt må vi ta med Ullern mølle , bygget omkring 1867 og nedlagt rundt 1913. Den lå til Lysakerelven ved Lysejordet/Lysehagan. Til møllen hørte bygningen Rolighed som huset møllearbeiderne.

Have, park – innmark og utmark

Gårdens have, urtehave og park, var et storslått anlegg som lå syd og øst for hovedbygningen. Vi husker godt den flotte gamle hengealmen, som for noen år siden måtte gi tapt for alderen, men den store blodbøken litt lengre vest foruten en mengde gamle prydtrær og busker, er fortsatt i godt hold og blir tatt vare på av beboerne i de to nabosameiene.

”Gimle”, var en løkke under Øvre Ullern. Her oppførte Mattias Egedius Gram (se ovenfor) en liten sommerbolig. Den ble i 1821 overtatt av den danske generalkonsul Holger Rahbek som bygde en ny og større sommerbolig, anla en vakker have med springvannsfontene, og kalte stedet for ”Holgerslyst”. Grosserer Hans Christian Hassel var den siste eier av Gimle/Holgerslyst, som lå nøyaktig der Ullern kirke ble oppført i 1903. Fontenen ble satt opp igjen på kirkegården, men måtte fjernes ved en omregulering rundt 1945. Etter fru Elise Løvenskiolds ønske, ble den flyttet til haven på Øvre Ullern gård, der den ligger den dag i dag, omkranset av ”Hosta ventricósa” (bladliljer), men dessverre uten vann.

Hele det friområdet, som i dag ligger øst, syd og sydvest for de fordums hovedbygninger, er av Oslo kommune, friluftsetaten, miljø- og planavdelingen, betegnet som viktig naturtypeområde med rik edelløvskog og potensial for sjeldne og truete arter av bunnvegetasjon. I disse områdene brukes fortsatt mange av de gamle veistrekningene, mens andre bare er synlige reminisenser i terrenget.

Øvre Ullern hadde i 1869, 441 daa (mål) inn- og utmark og sammen med Øraker utgjorde dette 587 daa. I tillegg hørte det med 354 daa skog.

Husmannsplasser

Det sies å ha vært seks husmannsplasser under Øvre Ullern, men det kan være noe usikkert om hva som i de forskjellige tidsepoker ble regnet som husmannsplass.

Øvre Kjos lå ovenfor Bjørnsletta skole. Her bodde bl.a. melkekjøreren Petter Kjos, som kjørte melk fra gården til en rekke husstander i Kristiania.

Nedre Kjos lå ved siden av snuplassen øverst i nedre del av Hoffsjef Løvenskiolds vei. I dag ligger Kjosjordet barnehage på hjørnet av gangveien og Ullern Gårds vei og jordet tilhørte nok i sin tid husmannsplassen Nedre Kjos. Eiendommen til Bjørnsletta Boligsameie, Ullern allé 5 tom. 23, har tidligere vært en del av Øvre Ullerns innmark.

Hjulmakerstuen lengre vest ved Vækerøveien ble revet i 1935 og Rønningen ved Sponhugget eksisterer ennå som en indre del av en villa fra 1962.

Kneken eller Kneika eller Kneigeløkken ved Furulund, ble i 1874 utskilt som eget bnr. 2 og solgt. Det samme skjedde med ”Øvre Kneika” som fikk bnr. 4.

Lybek lå på oversiden av Vækerøveien på høyde med Ullernåsens topp.

Rønningen , som er navnet på to plasser, lå også like på oversiden av Vækerøveien helt oppe ved grenseskillet til Rød gård.

Det har også eksistert en plass som hadde navnet Mærradalen . Den lå rett på nordsiden av dagens T-bane der den krysser dalsøkket med samme navn.

Den nære fortid

Ullern kirke sto som nevnt ferdig bygget i 1903, og grunnen inklusive kirkegården ble skjenket av familien Løvenskiold.

På 1920 og -30 tallet ble det fradelt og solgt stadig flere tomter samt anlagt infrastruktur, eksempelvis vannbassenget (Øvre Ullern terrasse 1) i skråningen nedenfor Øvre Ullern terrasse og ovenfor Åsjordet st., og veier for en omfattende villabebyggelse. Lilleakerbanen var i drift allerede fra 1919, og Kolsåsbanen ble åpnet i 1942. Etter frigjøringen ble det enda større fart i utbygningen som kuliminerte på 70-80 tallet da i første rekke A/S Selvaagbygg hadde oppført en mengde terrasseblokker over hele Ullernåsen. Men fortsatt bygges det og med stadig større fortetning ved at store villatomter blir delt og ubebygde områder blir tatt i bruk til boliger og annen bebyggelse.

Områdets status i dag

Generallunden Boligsameie, som ligger på grunnen til Øvre Ullern og Øraker gård med gårdsnummer. 10, bruksnummer. 26, og alle boligsameier, småhus og ikke minst de store grønne arealer som omkranser oss, utgjør et velordnet hele hvor de som bor her trives særdeles godt i et omfattende fellesskap.

Kort vei til gode kommunikasjoner, til postkontor og til nærbutikk og de enestående turmuligheter for liten og stor, gjør dette til et godt sted å bo.

Hjelp oss med å ta godt vare på disse godene!

Takk til Kristian Løvenskiold for kritisk gjennomgang.

KCF mars 2011